Hjelpekorpset 70år

Hjelpekorpset ble ettabler 6.juni 1946. I den anledning skulle vi gjerne sett at vi hadde mer historier og bilder av aktiviteten til korpset. Vi har i dag bare det som var av historier fra 60års jubileet. Men det er da bedre enn ingenting.

Fjellredningstjenesten på Sjusjøen

Kilde: ukjent. Hentet fra gammel versjon av webside

I etterkrigstida brukte hjelpekorpset mye tid på å hjelpe bygda på fote igjen, men etter hvert trengte hjelpekorpset andre oppgaver å ta fatt på. Allerede i 1950 hadde vi vår første vakt på Sjusjøen, og kan i år 2000 se tilbake på 50 år i fjellredningstjenesten. Vakta ble avholdt hver søndag, og hjelpekorpset fikk fire fribilletter på bussen til Sjusjøen hver søndag av Lillehammer Ringsaker Bilruter (LRB).

De første årene fram til 1962 holdt vi til i det protokollen betegner som ”dårlige og lite hensiktsmessige lokaler” på Sjusjøen. De første årene 1950-56 var oppholdsstedet et bord (!) på Graaten Seter. Senere fikk vi et kjellerrom under garasjen på Graaten. I mai 1960 ble det sendt brev til Pihlske Sameie der hjelpekorpset ber om hjelp til å finne en passende tomt ”ikke for langt fra Graaten og ikke for langt fra veg. Dette med hensyn til telefon og til videre transport av eventuelt skadede som må ha sykebil”. Hjelpekorpset ble nok tildelt den fineste tomta til vårt formål; sentralt beliggende, tett ved hovedferdselsåra gjennom Sjusjøen. Det var tidlig satt av et fond med det formål å bygge vakthytte, og i 1961 ble det besluttet at byggearbeidet skulle settes i gang, og første spadetaket ble tatt 28. mai det året.

I finansieringsplanen for hytta står det å lese at hytta er på 54m2 + skjul-tilbygg på 12m2. Den er på 3 rom og kjøkken, liten kjeller og med utslagsvask, innlagt lys og møblert.”. Hytta var kalkulert til kr. 25 000,- uten inventar, men det står å lese i beretningen for 1962, året da hytta ble tatt i bruk, at ”hytta håpes å kunne stå fullt ferdig til bruk for kroner 12 500,- i utgifter for korpset. Årsaken til dette ligger i: medlemmenes dugnad, gardbrukernes velvilje til å yde tømmer (ca. 30m3) og forståelsesfulle leverandører av bygningartikler og inventar”.

I november 1961 sender daværende leder i hjelpekorpset, Per Mæhlum, brev til Det Kongelige Finansdepartement og søker om at Brøttum Røde Kors Hjelpekorps får ” slippe omsetningsavgift av sin vakthytte som er under oppførelse på Sjusjøen”. I februar året etter fikk vi svar der det opplyses at det ”tidligere ikke har vært gitt slik fritaking for omsetningsavgift og at det vil være nytteløst å fremsende en slik søknad. Vi tillater oss derfor å sende søknaden i retur”.

Olav Hage ble i 1962 tildelt hjelpekorpsets vandrepokal for sin innsats som teknisk leder under hyttebyggingen.

Senere ble hytta bygd på i 1974, og vann og kloakk ble lagt inn i 1982 samtidig som hytta ble gjort om innvendig. I forbindelse med hjelpekorpsets 50-årsjubileum fikk vi kr 25 000 fra lokalforeningen som var øremerket møbler og eventuelt kommunalt vann på hytta. Hytta er nå koplet til det kommunale vann- og avløpsnettet, og innvendig ble det kjøpt nye møbler og hvitevarer for pengene. Seneste rehabilitering fant sted i 1999, da det ble skiftet vinduer på hytta.

Det året hyttebyggingen sto på, var møte- og øvelsesaktiviteten lavere enn ønskelig. Korpset gjorde likevel mye det året byggingen sto på, og rebusløpet for biler, som ble en tradisjon i mange år, ble i 1961 igjen en suksess.

De første årene på fjellet var vi ikke så lette å få tak i når noen trengte oss, og kommunikasjonsmidler innad i hjelpekorpset ble etter hvert en nødvendighet når vi var ute på oppdrag. I mars 1966 fikk hjelpekorpset innvilget radiokonsesjon, og korpset kjøpte inn en basestasjon av typen Lafayette HB-555 og to håndapparater av typen Tokai TC130. Sambandet ble til stor hjelp, da vaktstyrken inne på hytta kunne ha kontakt med mannskaper ute på oppdrag.

Høsten 1969 inngikk daværende leder i hjelpekorpset, Arne Grytting, kontrakt om telefon på hytta, og de som ønsker å ringe til hjelpekorpshytta når oss fremdeles på samme nummeret, selv om man nå må bruke retningsnummer også...

Senere har hjelpekorpset fulgt den teknologiske utviklingen i forbindelse med radio- og telefonsambandene, og investeringene har kostet mye penger opp gjennom årene. Per i dag har hjelpekorpset også investert i ISDN-linje på hytta, noe som bedre sikrer at det til enhver tid er en ledig telefonlinje inn på hytta. I tillegg gir denne telefonlinja oss muligheter vi ikke har hatt før når det gjelder PC, telefax og så videre. Radiosambandet vårt er i dag moderne, dekker bra, og vi kan snakke med hjelpekorps over store deler av Oppland og Hedmark.

Snart 40 år etter hyttebyggingen er det ingen tvil om at det er hytta på Sjusjøen som er basisen i hjelpekorpsets eksistens, både med tanke på å prøve ut førstehjelpskunnskapene, og ikke minst økonomisk. Hytteeierne og næringslivet på Sjusjøen er en viktig støtte for oss på mange områder. Inntektene vi får gjennom våre aktiviteter i vintersesongen, herunder salg av forfriskninger ved Sjusjøvannet og på Midtfjellet, ”moroskirennet” Sjusjøløpet og amerikansk auksjon på hotellene, utgjør hoveddelen av inntektene våre gjennom et arbeidsår.

At vår tilstedeværelse på Sjusjøen blir satt pris på av hyttefolket er noe vi stadig har sett, og fortsatt ser eksempler på. Vi blir brukt til det meste, alt fra å hjelpe folk med å finne ut hvor bestemte hytter ligger, plastre gnagsår og å kjøre varer inn til hyttene, noe som for øvrig er en viktig inntektskilde. Videre å formidle legehjelp både til vonde tenner, mennesker og dyr, samt å sørge for lege-/ ambulansehjelp i mer alvorlige situasjoner.

BERETNING 1946-2000

Kilde: ukjent. Hentet fra gammel versjon av webside

Brøttum Røde Kors Hjelpekorps ble stiftet i juni 1946, og Leif Erik Dehli ble valgt til foreningens første leder. Mange av de som nå ble medlemmer av hjelpekorpset hadde tidligere vært med i Ringsaker krets, før Brøttum altså ble egen krets i 1946. Hjelpekorpset var det vi i dag kaller alenestående spesialavdeling inntil Brøttum Røde Kors ble stiftet i november 1947.

Rett etter at hjelpekorpset var stiftet meldte det seg behov for diverse klær og utstyr. I etterkrigsåra var det som kjent ikke for mye av noe, og det kommer tydelig fram i et brev sendt hjelpekorpset fra Norges Røde Kors den 1. oktober 1948:

”Vi må dessverre meddele at korpsets bestilling vil bli endel redusert grunnet den knappe varebeholdning. Barberhøvler og kokebøker er det ikke flere igjen av på depotet. 1 uniform vil bli sendt korpset som prøve. Fordelingen av disse vil bli foretatt ved loddtrekning da vi dessverre ikke kan dekke behovet for samtlige bestillinger.”

For å få noe penger i kassa i oppstarten, måtte man være kreativ, og hjelpekorpset samlet inn poteter i bygda som de så solgte til Strand Brænderi. Dette gav korpset en stor inntekt i 1948, hele kroner 1147.93, minus 22.20 kroner i frakt. Kreativitet for å skaffe inntekter har alltid preget korpsmedlemmene, og når man ser tilbake, må en kunne si at hjelpekorpset har lykkes med å skape en solid økonomi. Over en tiårsperiode fra 1985-95, hadde hjelpekorpset en inntekt på 1.870.000.

Fra skikjelke til snøscooter…

Kilde: ukjent. Hentet fra gammel versjon av webside

Dersom noen trenger hjelpekorpsets assistanse når noen har vært uheldige og skadet seg, dukker vi snart opp med snøscooter og bårekjelke. Slik har det ikke alltid vært…

De første årene på Sjusjøen var det ”Hjelpekjelken” som var hjelpemiddelet når pakning skulle fraktes, og når skadede skulle hjelpes fram til veg. En slik kjelke kostet 78 kroner, noe som står i sterk kontrast til prisen på den første snøscooteren da den ble anskaffet.

I 1966 kjøpte hjelpekorpset den første snøscooteren, en Evinrude (type ”bred og lang” i følge kjøpekontrakten). Den skulle leveres ”med påmalt hjelpekorpsemblem, hjelpekorpsets navn og kjelke”. Kjøpesummen var 13.300,-. At hjelpekorpset nå disponerte snøscooter, representerte rene revolusjonen i vintersesongen. Nå kunne vi nå fram til pasienten på vesentlig kortere tid enn da ski var eneste framkomstmiddel, og dette innebar også en betydelig lettere arbeidssituasjon for mannskapene. Scooterparken har etter hvert blitt bedre og bedre, og rutinene for utskifting av ”doningene” må per i dag sies å være svært gode, da vi i utgangspunktet bytter den eldste scooteren i en ny hvert 2.år. Vi har hatt tre scootere i mange år, men etter hvert har hjelpekorpset sett nødvendigheten av å ha fire, og den fjerde ble anskaffet til i oktober 1999, prisen var da ca. 75 000 kroner.

Det er ikke vanskelig å se at tidene har forandret seg fra da hjelpekjelken ble anskaffet, og fram til i dag. Det er likevel verdt å nevne at hjelpekjelken ligger i garasjen på fjellet, og at den fortsatt er fullt brukbar.

Korpsledere gjennom 70år

2016-Roar Lien
2013-15Stig Løvholm
2012Mick Sheard
2010-11Bjørn Dalsveen
2009Anne Sønsteby
2008Jørn Stensli
2007Arve Vangen
2006Julie Dalsveen
2003-05Jørn Stensli
2002Anne Karin Bråten
(Operativ leder)
2001Anstein Kvam
1999-00Jan Inge Ulsand
1998Julie Dalsveen
1996-97Ole Halvor Afseth
1995Erik Nordahl
1994Jan Erik Barli
1992-93Runar Andreassen
1991Hege Granset
1988-90Bjørn Sønsteby
1987Terje Håkenstad
1986Olaf Mæhlum
1984-85Anstein Kvam
1982-83Bjørn Dalsveen
1980-81Eivind Mæhlum
1978-79Kjell Halla
1973-77Gunnar Mæhlum
1971-72Arne Grytting
1970Per Mæhlum
1967-69Arne Grytting
1966Kjell Halla
1964-65Arne Grytting
1963Olav Hage
1960-62Per Mæhlum
1959Lars Simensen
1957-58Helge Sørum
1955-56Gudbrand Opheim
1954Einar Mæhlum
1952-53Reidar Mengshoel
1951
1946-50Leif Erik Dehli